Bilde av Arvid Hanssen

Til rors – også på 8. mars i 2017

Både i dikt og romaner finner vi Arvid Hanssens mange kvinneskikkelser. Der er «ho Vanna i Vågen» og lille Margit i Søsken på Guds jord-trilogien, og for ungdomsromanen Randi til rors fra 1976 opplevde han å få en av sine første litterære priser: En utmerkelse for beste ungdomsbok med en jente som hovedperson. 

Gjennom oppveksten på 30-tallet hadde Arvid Hanssen møtt mange nok sterke kvinneskikkelser til å vite hvem som hadde berget hus og heim mens kallene var på fiske. Det var en respekt og ikke minst en anerkjennelse av deres innsats som han tok med seg videre i forfatterskapet. Kvinneskikkelsene fremstår gjerne som symboler for omsorgen og det menneskelige, og i enkelte tekster: også speilbilder av forfatteren selv.

På midten av 1970-tallet fikk Arvid Hanssen en spesiell forespørsel fra daværende redaktør i Norsk Barneblad. En anonym giver i Brønnøysund tilbød ti tusen kroner i premie for den beste boken med en jente som hovedperson. «Eg veit ikkje korleis planene for bøkene dine er lagde opp, men her er altså eit høve, om du kunne tenkja deg å lage ei jentebok», skrev Farestveit.

Aller først drodlet han en skisse om en jente som var handikappet. Redaktør Farestveit mante til forsiktighet: I 1951 hadde forfatteren Sverre By fått førstepremie av Kyrkjedepartementet for boka Turid og dei andre, og på skolen der Farestveit arbeidet, hadde de kjøpt boken inn til biblioteket. Men få av ungene ville lese om den blinde jenta, skrev Farestveit. De syntes boken var for trist.

Arvid krøllet kladdearkene sammen og sørget for at de havnet under noen andre papirer i søppelkurven. Fra arbeidsvinduet sitt hadde han utsikt til fjæra, og nede på småbåthamna ble en liten sjark gjort klar til utfart. Med kaskjetthuva godt plantet i skallen trødde en noe tilårskommen hobbyfisker over rekka fra lettbåten. Fremdeles fantes de som snudde hvis de traff katta når de gikk til støa. Klodyr skulle man helst ikke møte før man fór på havet. Eller ha kvinnfolk i båt. Kvinnfolk i båt, sult og gråt, het det.

Randi til rors (1976)

Arvid bladde gjennom notisblokkene fra fordums dager som journalist. Han hadde en gang intervjuet en jente som ville bli fisker. Nå fant han ikke notatene, men sujettet så han lett for seg. Randi skulle hun hete, og tittelen Randi til rors klang godt, konstaterte han. Dermed var det full fart over skrivemaskinen igjen.

Det var alltid godt å skrive på ettervinteren. Kulden slapp taket. Isen i Laksfjorden på Senja løsnet og drev ut i Gisundet til fare for båttrafikken. I hamna innenfor moloen lå flakene i le for vind og bølger. Uti mars klev en storkobbe på land. Den glippet dovent med øynene mens folk samlet seg på riksveien for å betrakte havdyret. Mot slutten av april landet tjelden og spankulerte med rødkledte bein på leira. Arvid koblet sammen kapitlene og sendte utkastet til Norsk Barneblad.

Det kunne knapt ha klaffet bedre. Farestveit hadde akkurat gått gjennom manuset da giveren fra Nordland var innom redaksjonen. Der ble de raskt enige om at Arvids manus fortjente prisen.

Med sine 1200 eksemplarer var Randi til rors en bestselger ved forlaget den høsten. Som en ekstra påskjønnelse fikk Arvid Melsoms legat på tusen kroner. «Dette var ei stor oppmuntring og ei glede for meg. Eg takkar hjarteleg. Pengene skal eg nytte til skrivardager på ei hytte», skrev Arvid – og returnerte kvitteringen på sjekken i undertegnet stand. Randi til rors gikk som opplesningsserie i NRK og ble 30. november 1976 presentert som Dagens bok i NRK radio. Farestveit gledet seg over læresvennens suksess. «Både lokalt og sentralt tar en til å bli oppmerksom på forfatteren Arvid Hanssen fra Finnsnes,» slo Troms Folkeblad fast – i tiåret da han fremdeles stod i første fase av forfatterskapet.

Der hadde nettopp Randi til rors bidratt mye.