Sommerdiktet
«I Nordavindshagen / er det både sol / og sommar / Men mest å lite på / er vinteren», skrev Arvid Hanssen i diktet «I Nordavindshagen» fra diktsamlingen med samme navn i 1977. Verset kan like gjerne stå som overskrift for mye av forfatterskapet hans. Men var vinter og frost motiver i både konkret og overført betydning, er det likevel troen på sommer og varme som skinner gjennom i nesten alt han skrev.
Slik som i diktet «Sommar» fra samlingen Slipesteinstankar (1983):
Sommar
Godt er det å leve
når maurtua veks,
når barnål
leggest på barnål,
som glede
på glede,
som song
på song
medan sola skin.