«Ditt hjerte vil banke lenge i landet»

I 1980 kom det et brev fra Erik Bye i posten. For Arvid Hanssen var det som å bli tatt tilbake til 1960-tallet, til tiden da han skrev brev til «Søndagsposten» og Alf Prøysen presenterte visene hans for det norske radiopublikummet. Brevet fra Erik Bye gjaldt Arvids diktsamlinger: Han roste dem, og han ville gjerne ha Arvid til Tromsø for å gjøre fjernsynsopptak.

Arvid brukte lang tid på å formulere et svar. Joda, han hadde så mange ganger ønsket å skrive til han, helt siden de gode, gamle dagene med Søndagsposten, Otto Nielsen og Alf Prøysen… Det egentlige budskap ble godt pakket inn før han omsider nådde poenget: Han var nok ikke i stand til å være med på noe TV-opptak i Tromsø, ettersom han var så dårlig til bens. Så lød i alle fall den offisielle forklaringen NRK fikk.

Han greide imidlertid ikke å lure Erik Bye. Et par brev og noen telefoner senere troppet den drevne programsekretæren opp på Finnsnes, bukket seg under den lave døren inn i arbeidsrommet til Arvid, tett etterfulgt av Kjell Thue. Forberedelsene ble gjort på dagtid, og om kvelden kom hele teamet, rigget lys, kamera og gjorde sine opptak. Arvid leste dikt, ble intervjuet av Erik Bye, og for første gang fikk TV-publikummet se dikteren fra Finnsnes. 

I takknemlighet over at det kunne gå så godt, signerte Arvid et eksemplar av diktsamlingen «Støveldains» og sendte den til Erik Bye. 

Bye skrev et kort der han takket for boken og håpet NRK-programmet ble han både til gagn og nytte. Og ønsket Arvid Hanssen varmt lykke til videre med diktningen: 

«Din sterke innlevelse og medfølelse med dine brødre og søstre i det nordnorske landskap griper enhver som leser dine vers. Jeg føler dette enda sterkere nå når jeg har møtt deg. Ditt hjerte vil banke lenge i landet.»